Det ble vist en bloggpause herifra.

Formen har bare ikke vært på topp, egentlig nokså  på bunnen, så jeg har måttet bruke energi på det som MÅ gjøres. Som familie..

På tirsdag ble lillegullet vårt operert, noe vi grugledet oss veldig til. Hun har slitt innmari med ørene, og har ørebetennelser støtt og stadig (hittil i 2011 har hun hatt det 3!! ganger). Operasjonen ble mindre enn først planlagt, og det valgte å bare legge inn dren. 20 min i narkose, så var hun våken igjen.

Deilig, og enda bedre er at hun ikke hadde vondt heller. OG vi fikk endelig ordentlig svar på at hun ikke har skjult ganespalte.

Sykepleierne var ikke sparsomlige med premiene, og hun kom hjem med lommen full av ringer,lykketroll og klistremerker.

Så nå trasker hun rundt her hjemme sammen med meg eller pappan sin ut uken. Noe som er veldig koselig, men jammen er det mye energi i den lille kroppen. Men det er tydelig at rørene i ørene hvertfall har gjort jobben sin så langt, for hun er blid som solen hele dagen, og sover uten å våkne hele natten  *jippi*

Neste innlegg blir garantert et interiørinnlegg...

jeg får jo aldri tatt bilder av det jeg skulle vise dere *dårlig*

Klem fra Camilla, som sakte men sikkert blir i bedre form.

Jeg gjør som så mange andre her i blogglandia, i dag går tankene mine til Japan, og alle som er rammet av tragedien.

Jeg har klikket meg gjennom en masse småfilmsnutter som ligger ute på vgnett, og kjenner at klompen i halsen vokser seg større for hvert bilde som vises. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre så mye mer.. 

Det virker så fjernt, så uvirkelig,at vi kan sitte så trygt og godt her hjemme, mens noen får livene revet fullstendig fra hverandre.  

Samtidlig gir dette (hvertfall for min del), grunn til ettertanke og en påminner om hvor mye jeg tar forgitt.Hvor vant jeg er til å ha alle rundt meg, uten å tenke over det. Og hvor mye bedre jeg må bli på å ta vare på dagene. Gripe muligheter, og lage mine egne muligheter.

Grip dagen alle sammen.

Camilla

Ps: Tusen takk for alle hilsner, det setter jeg veldig pris på.

Og takk for gratulasjoner på Emmas dag.

Farger til frokost

I et forsøk på å gjøre dagen veldig bra, ble det lagd litt ekstra god frokost i dag.

Amerikanske pannekaker  med jordbær og mango - anbefales. Det smaker himmelsk.

Nå skal jeg spise opp , mens jeg blar meg innover i alle de fine bloggene der ute. Også må det vel gjøres litt fornuftig i dag også.

Håper dere også har en god start på dagen.

Klem fra Camilla

Camilla gjør ting hun ikke kan...

nemlig å ta bilder i solen.

Jeg vet jeg har feilet på dette INNE flere ganger, at bildene blir ALTFOR lyse, uten at jeg helt får dreisen på hvordan jeg retter på det, men stortsett funnet en halvveis løsning på det.

 "Men hvor vanskelig kan det være liksom",det var mine siste ord før vi tok med oss sekken (les: solokassen) og gikk ut i finværet. " Jeg bare skrur litt på det hjulet her, trykker litt på den knappen der, flytter fokuset dit jeg vil, også vips"..

Det ble aldri noe vips,for å si det sånn.

Vi kom frem til turmålet vårt (som var hele 500m fra huset vårt, hehe), bygget oss en sofa, tente bål og akte litt. Jeg dro frem kameraet, for skal man lære seg å ta bilder ,så må man jo øve.  Med min "hvor-vanskelig-kan-det-være- holdning friskt i minne, begynte jeg å knipse..kort oppsummert, så fikk selvtilliten seg en kraftig nedtur.Skygger som kom i veien, for mye sol i ansiktene, for lyst (over eksponert heter vel det?) ... så jeg mistet litt motet etterhvert. For den dagen..

"Hva har du der borte da, mamma? Noe godt kanskje?? "

"ooo, sånn liker jeg ja"

Det skulle ikke være lett nei.. så jeg får øve og feile litt til. Det er jo bare en måte å lære på..

Nå venter noen fridager for meg, og i tillegg til litt skolearbeid  jeg har liggende, skal jeg prøve å avslutte de to prosjektene jeg har på gang her hjemme. Gleder meg til å vise dere det midlertidige resultatet i morgen. Blir nok et før/etter bilde også i løpet av de neste dagene.. Jeg elsker før og etter bilder.

Nå er det leggetid for meg kjenner jeg.

Håper alle har hatt en fin helg??!

Nattaklem fra Camilla

Man blir bare 2år en gang..

Og det skal feires.

Emma ble feiret hele søndagen til ende,og jeg tror jammen meg bursdagsbarnet koste seg. Med huset FULT av familie ,venner,kaker, og gaver , så kan man jo bli fornøyd..

Må jammen innrømme det krever ganske mye tid i forkant av et sånt selskap, med bl.a  kakebaking og bordpynting , og tiden løper fra meg hver eneste gang.. hadde jo planlagt at jeg skulle ta bilde av både det ene og det andre+ noen av bursdagsbarnet, men det ble det nesten ikke tid til før gjestene kom.

Krone glemte jeg å lage, og bursdagssangen glemte vi å synge,men lysene ble blåst ut (to ganger, for jeg rakk ikke å ta bilde første gangen.. haha), og det var nok det som var mest stas for bursdagsbarnet.Bursdagslysblåsing og (omtrent) fri tilgang på en altfor stor godteskål.

Selve dagen er på onsdag, og jeg kjenner jeg blir nokså sentimental når jeg tenker tilbake på disse dagen for to år siden. Jeg hadde planlagt keisersnitt med henne, og de to siste dagene før vi viste ta vi skulle få hilse på henne var nokså merkelige *mimre*

Nå skal jeg ut å handle bursdagsgave