Bursdagen

Bursdagsfeiringen er over.

Jenta mi har blitt 3år, og er strålende fornøyd med feringene.

Jeg sitter igjen med blanede følelser:

1. Super kjempe sentimental siden lillejenta mi har blitt så stor. *sipp sipp*

2. Glad fordi jeg gjennomførte planene jeg hadde i hodet- med untak av den siste finishen da.

3. Fryktelig irritert på meg selv fordi jeg ikke tok bilder av det.

*Bursdagsjenta mi*

Men ja, som sagt, jeg fikk gjort det meste jeg hadde planlagt.(Det i seg selv er nokså godt gjort om dagen).

 Egentlig skulle alt stå på et eget bord, men burdet jeg skulle bruke var ødelagt, og kjøkkenbenken ble reserveløsningen.

 Sjokoladekake, med rosa frosting mellom lagene. nam nam

 Bløtkaken, og i bakrunden ser dere drikkeflaskene

verdens søteste girlander..

Bilder ja- bilder skulle jeg tatt masse av. Og jeg hadde håpet på at de skulle bli fine.

Ikke ble det mange, og ikke ble de fine.

Grunnen er rett og slett at jeg innimellom får angst for å ta bilder når andre kan se meg( eller rett og slett angst for å gjøre ting som kan gjøre at jeg skiller meg ut)..

 Fordi ditt og fordi datt- jeg har de rareste grunnene inni hodet mitt . Og sånn ble det desverre på lørdag.

Ettersom at man skjeldent står rett opp og ned når man tar

 bilder, så føler jeg at ALLE ser på meg, og at alle tror at jeg tror at jeg kan det.

 Men så tar fornuften meg ( selvsagt når det er for sent og selskapet er over), så tenker jeg "men hva så. Hva så om det tror at jeg tror at jeg kan".. man skal vel få lov til å tro det også??! Det er jo bare en måte å lære på.

  Så nå skal jeg jobbe mere med det- tørre å gjøre det jeg vil.

 Det er egentlig en veldig skuffelse de gangene jeg får dette over meg, og kanskje spes på lørdag som jeg hadde gjort såpass mye forberedelser også..

De få bildene jeg tok, er tatt i automodus (fort og "gæli" så ingen skulle legge merke til det), og i smug med mobilen. 

Heldivis er det ikke sånn at jeg går rundt å har angst for å "skille meg ut" særlig ofte lenger. Men etter dette med pappa skjedde, så har følelsene tatt litt overhånd og da kan gamelt dumt tankemønster lett hilse på på tunge dager.

Men motgang gjør en sterkere, så jeg blir bare enda mer fokusert på at det ikke skal skje neste gang.

neste gang skal jeg tørre å gjøre det jeg vil, selv om det er skummelt.

Oi dette ble ærlig... best jeg slutter nå tror jeg.

Ble dette for ærlig kanskje??

å ja, tilslutt: TUSEN TUSEN TUSEN takk for alle fine tilbakemeldinger på de siste innleggene mine. Det varmer veldig. Og veldig deilig å lese sånne gode ord når man har tunge dager som beskrevet over. 

ps: bildet av Emma, er ikke fra lørdag. Og er tatt en vanlig dag;)

Ha en fin dag i solen

- klem-



Et annet fokus..

Om en uke har vi 3års dag her i huset, og lille jenta mi gleder seg VELDIG. Hun har faktisk gledet seg siden i sommer, så denne dagen må virkelig feires. Og jeg sier jo ikke nei til litt bursdagsplanlegging.

Foto: Camilla

Vanligvis er jeg ute i sisteliten (jobber vist best under press).

 Men ettersom at jeg trenger litt annet å tenke på om dagen, fant jeg ut at jeg skulle prøve ut noen av ideene mine for å se hvordan det blir i virkeligheten. 

I dag er det drikkeflasker jeg har tenkt på. Så enkelt,så dekorativt, og heldigvis mye mindre søl enn jeg var forberedt på.

Foto: Camilla

Jeg tror fargene jeg har brukt i dag blir fargene jeg bruker.. (gult og rødt, med innslag av noe annet kanskje).Gøy å gjøre noe annet enn de typiske rosa og lilla bursdagene:)

Og Emma lar mamma bestemme sånt enda, så da utnytter jeg meg av det i år. hehe

Foto: Camilla

Hvis du vil se noen (få) bilder fra 1års dagen og 2 årsdagen kan du se her og her

Og dere, det er fredag,

den beste dagen i uke.

Håper dere får en fin ettermiddag og kveld.

Ps:

Tusen tusen takk for all omtanken etter pappas bortgang. Det setter jeg veldig pris på.

SORG

Foto: Camilla

  Tidlig søndag morgen, kom telefonen som skulle forandre livet vårt. Kjøreturen som vanligvis tar 40min, tok halve tiden, men det var for sent. Min kjære pappa hadde forlatt oss.

Vi viste at dagen skulle komme,men det gikk så altfor fort likevel. Og man kan aldri forberede seg på sorgen.

Det er noen tungedager som ligger bak oss, og flere ligger foran oss.

Og aller tøffest blir nok tirsdag da vi må ta endelig farvel.

Foto: Camilla

Bildene jeg tok i dag, føler jeg beskriver følelsene i meg veldig. Jeg er vel ingen solstråle om dagen, men med masse gode minner kommer smilet frem når jeg mimrer likevel.

Oppi det hele har jeg behov for at det skjer normale ting,og kreative ting. Og jeg kjenner det er godt å fokusere på andre ting, bare en liten stund, Som å øve med kameraet, bare gjøre ting som ikke har med begravelsen å gjøre.

-Grip dagen-

Camilla

Ai ai, livet har jammen mye å by på noen ganger.

Og ikke nødvendigvis ting man egentlig vil oppleve.

Hvor klisje det enn høres ut:

Ta vare på dem dere har rundt dere. Man har kanskje resten av liv sammen, men livet vil nok aldri virke langt nok, når slutten er så mye nærmere enn man ønsker.

Men selv oppi en vanskelig situasjon så må jo livet på sin rare måte gå videre, og med to små jenter i huset  MÅ hverdagen fungere nokså normalt.

Min største skatt blir skolejente til høsten, og det krever litt forandringer på rommet.

Ut med småbord og inn med skrivebord- bland annet.

 Ukene går fort, og her i huset har vi innsett at vi bruker laaaang tid på ting, så derfor starter jeg planleggingen nå.

Da vi flyttet inn ble veggene malt beige, og gulvet hvitt. Dette holder jeg på. Selv har hun valgt lilla, og er nok fornøyd med det også. Helt greit, ettersom at jeg har kjøpt verdens fineste sengetøy og sengeteppe fra Wheat i høst. 

Det lilla som er der, er i form av sengetøy og puter... 

Så var det denne lille saken da.. Mie har et skap inne på rommet sitt som jeg har vurdert om skulle få litt grønt på seg, men jeg har liksom ikke helt turt å gjennomføre det.

 Men sist uke da jeg gikk på Home & Cottage gikk jeg på (bokstaveligtalt) denne lille saken på bildet over.

 En søt liten mintgrønn (den er ikke fult så turkis i virkeligheten) krakk, som fikk bli med hjem og jeg får min lille dose med grønndilla inn på rommet.

. Og disse tre fargene blir nå utgangpunktet for rommet.

Skrivebordet har jeg storeplaner om at vi skal lage selv..  Håper det blir som jeg har tenkt.

Jepp, sånn ligger det an, og nå er jeg klar for noen timer med søvn.

Natta

I (enda) et forsøk på å bli litt sunnere har jeg fått dilla på dette

Biola naturell yoghurt, med blåbær, bringebær og jordbær.

Og et teskje sukker da, så sunn er jeg ikke at jeg utelater det. Hehe

Nam nam

Nå skal jeg ikke skryte på meg for mye da- for ved siden av meg i dette øyeblikk har jeg en pose med dumle karameller- kanskje jeg kan skylde på at det er fordi jeg er tom for biola?!

I tillegg har jeg endelig begynt å trene igjen, og den siste uken har jeg vært så støl at jeg uten og overdrive har slitt med å gå normalt.

Dagene går så altfor fort, men jeg har et håp om at jeg skal få til noen valentines dager her på bloggen. Og ja.. jeg er så smått i gang med å lage skolejenterom til Mie Sofie, skal vise dere fargepaletten i morgen:) tror det kan blir bra.

Ha en fin kveld.

Vårlig vegg

Med dette bildet deltar jeg på månedens Nib utfordring.

 Bildet er fra i fjor, men ser omtrent likt ut nå etter at jeg tok frem igjen kirsebærgrene i dag. Veggen er på soverommet, som er lyst og behagelig, og gir meg en vårlig følelse hver dag hele året faktisk.

Vi har ikke smartpanel i huset, så det får bli med de glatteveggene våres.

-Camilla-

Godt nytt år- og sammen for evig og alltid

Håper dere har hatt en god start på det nye året?

Vi startet 2012 på en perfekt måte, nemlig med endri så "liten" nyttårsferie på 15dager.

Turen gikk til Mexico, og jeg kan ikke annet enn å anbefale stedet på det varmeste (bokstavligtalt).

Under ser dere stranden på resortet vi bodde på.. trenger vel ikke å si så mye mer:

 turkis vann, hvit strand og palmer sier vel sitt.

huff, jeg er jammen ikke glad i å legge ut bilder av meg selv..men uansett:

 hvis dere ser ekstra ekstra nøye etter, så ser dere kanskje at det er noe som skinner litt på fingren min *GLIS*

Verdens beste "shæste" har vært på kne og fridd. Jeg hadde virkelig ingen anelse før han plutselig satt med to ringer knytet sammen med rød silkebånd i hånden og spurte.

 Ringen er på fingeren så dere skjønner vel kanskje hva jeg svarte.. 

Vi kom hjem midt på dagen på mandag... og en brutal start på hverdagen kom i går. jammen ikke lett å starte opp igjen, etter juleferie OG nyttårsferie.

 Jetlaget begynner å slippe taket nå, så slipper vi kanskje barn som er våkne 3timer midt på natten, og forsove oss til kl 10 på en onsdag;) 

Ha en riktig fin onsdag jenter.